Ledelse i akademia

Errare humanum est

Som ledere må vi ha det grunnsyn at den vanlige fagansatt både har evner, anlegg og interesser som er til nytte for både avdeling/fakultet og institusjonen som helhet. Dette er et grunnsyn som er vitalt når en utdanningsinstitusjon er i krise og man trenger å snu en organisasjon, tenke nytt og dristig.

Men for at vi skal utnytte vårt personale til det fulle må det være etablert en kultur der den enkelte føler seg ivaretatt, respektert og sett. Og det må etableres en kultur for det å feile. Det er gjennom feilstegene man lærer å gå, og det er via en lang rekke med fiaskoer man til slutt lykkes.

Ledelsen må bidra aktivt til å forme innovative, kreative og dristige medarbeidere. Da kan man ikke fokusere på byråkratene i Kunnskapsdepartementet sine infantile New Public Management ideer. I en tid med stadig mer rigide studieadministrative systemer, byråkratisering og kontrollrutiner skapes kun frykt, usikkerhet, ansvarsfraskrivelse og passivitet der frykten for å feile fører til at man klamrer seg til gamle løsninger.

Skal høgere utdanning, og særlig de små og utsatte institusjonene, våge å være kreative og nytenkende, må det i den enkelte institusjon bygges opp en kultur for at det er greit å gjøre feil, at det er ok at en fagplan ikke er helt i vater. Uten en viss sjenerøsitet blir vi alle systemets gisler der det mest “lønnsomme” er å sitte stille i båten.

I en organisasjon gjør alle feil. I en god organisasjon er det plass til feiling og prøving.